Fordommer hindrer livskvalitet

To av tre nordmenn kjenner noen som hører dårlig, men som likevel ikke bruker høreapparat. Nå vil hørselsbransjen fordommene til livs.

Ifølge en undersøkelse analysebyrået Synovate har gjennomført for høreapparatleverandøren Medisan, har 12 prosent av befolkningen store problemer med hørselen, uten at de er villige til å gjøre noe med det. – Mange opplever fordommer knyttet til høreapparatbruk, sier audiograf Maj Brit Høvik hos Medisan. Hørselstap er et sansetap på lik linje med dårlig syn, og Høvik påpeker at økt kunnskap om hvordan øret og hørselen fungerer vil kunne minske fordommene rundt bruk av høreapparat. – Når synet blir dårligere gjør vi noe med det, hvorfor skal det være noe annerledes med hørselen?, sier hun. Henger ikke med Det finnes en person som hører dårlig uten å bruke høreapparat i hver femte husstand, viser undersøkelsen. – Det er ofte omgivelsene rundt som først merker at personen hører dårlig. Familiemedlemmer og kolleger opplever å måtte gjenta det som blir sagt flere ganger, eller at vedkommende kobler ut og ikke henger med i samtalen, forteller Høvik. Hun mener hørselsproblemer fremdeles er et tabubelagt område i samfunnet, og at det kan være vanskelig å snakke om både for den det gjelder og for omgivelsene. Høreapparatbrukere er helt vanlige folk i alle aldere, i alle mulige slags yrker og i alle lag av befolkningen. Resultatene fra undersøkelsen viser at de fleste som hører dårlig er i aldersgruppen fra 60 år og oppover. – Mange forbinder dårlig hørsel med alderdom. Det er riktig at hørselen blir svekket med alderen, det gjelder for oss alle, men det er fullt mulig å gjøre noe med det, sier Høvik. Hun mener at en person som hører dårlig kan få en vesentlig forbedring i livskvaliteten ved bruk av høreapparat. Trå varsomt – Et hørselstap kommer ofte gradvis, over lenger tid. Derfor kan det være vanskelig å selv oppdage at hørselen har blitt dårligere. Da er det viktig for pårørende å gå litt forsiktig fram nå man skal ta det opp, sier audiografen. Hun mener at det gir et dårlig utgangspunkt dersom omgivelsene nærmest tvinger vedkommende til å bruke høreapparat. – Jeg snakker med mange som forteller om en helt ny livskvalitet etter at de begynte med høreapparat. Plutselig blir det lettere å følge med i samtalen rundt middagsbordet, eller å få med seg nyhetene på tv uten at volumet plager resten av familien, sier Høvik i Medisan. Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er over 600 000 nordmenn hørselshemmede.