Døde og de åndelige tilværelsesplaner

For mange mennesker er døden en mystisk og ofte skremmende tanke.
Noen frykter en total utslettelse av sin eksistens, hvor deres opplevelse av livet blir fullstendig endt – og andre sørger allerede i levende live over det kommende brudd med sine kjære.

Men min erfaring som regresjonsterapeut, min kontakt med ikke-fysiske venner og min tilegnede kunnskap om døden gjennom åndsvitenskapen, har dog gitt meg en noe lysere kjennskap til tilværelsen som ”død”.

Det er naturligvis forskjell på hvordan overgangen til det åndelige plan oppleves, avhengi av omstendighetene rundt tapet av det fysiske legemet….. Men jeg vil her beskrive hendelsesforløpet slik det vanligvis finner sted.

På det fysiske plan, finnes vår dagsbevissthet, når vi er våkne, av vårt fysiske legeme, og sanseinntrykk overføres til vårt fysiske nervesystem og hjerne. Likeledes skjer våre manifestasjoner til omverdenen vanligvis gjennom det fysiske legemet.

Ved atskillelsen av bevisstheten fra det fysiske legemet, må dagsbevisstheten nødvendigvis finne et nytt sete, og det skjer nettopp ved at den flyttes over på et av de åndelige legemer vi også hadde som ”levende”, nemlig vårt ”fødselslegeme” (en del av auraen).

Dette nye sete for dagsbevisstheten, skal vi så, etter å ha mistet det fysiske legemet, venne oss til å benytte.

Det betyr ofte, at vi i den første tiden etter at døden har inntruffet, befinner oss i ”vår egen verden”, forstått på den måten, at det vi opplever er en direkte ”speiling” av våre tenkte tanker. Er vi for eksempel ikke bevisste om, at vi ikke lenger har et fysisk legeme, vil vi i tankeverdenen kanskje gjøre de tingene vi normalt sett ville ha gjort på det fysiske planet som vi har forlatt.

Etterpå vil det likevel gå opp for oss, at reaksjonene fra det vi betrakter som våre omgivelser, ikke er som de pleier…… Og stille og rolig vil vi bli usikre på hva som skjer.

I denne forvirrede tilstanden vil vi på et tidspunkt bli så hjelpeløse, at vi bevisst eller ubevisst vil åpne vår bevissthet for hjelp utenfra.

I det øyeblikk vi lager en ”åpning” i den ellers tillukkede ”private” verden, som har vært 100 % definert av våre egne tanker, vil spesielt utdannende ikke-fysiske hjelpere, ”skytsengler” trå til, og forsøke å oppnå kontakt med oss.

Når denne kontakten er etablert, kan vi stille og rolig venne oss til å være på det åndelige plan, og ved hjelp av disse ”skytsenglene” venne oss til å bevege oss i den, for dagsbevisstheten, nye åndelige tilstand.

Når denne tilvenningen først har funnet sted, vil vi etterpå besøke stadig høyere og høyere tilværelsesplaner, for til slutt å igjen være modnet til enda et besøk på det fysiske plan, hvor all utvikling finner sted.

Den overfor skisserte utviklingsrekke, er naturligvis ikke den eneste mulige. Det finnes utallige variasjoner. Men forløpet beskriver i hovedtrekk et typisk hendelsesforløp.

Av Palle Arnecke, Healer og Samtaleterapeut og fast skribent på alternativ.dk

Kilde: alternativ.dk